Slik lager vi snøskredvarsel

Varslingsgruppa består av tre snøskredvarslere og en snøskredmeteorolog. Gruppa har sammen ansvar for hver dag å lage snøskredvarsler for hele landet for to dager fram i tid. Snøskredvarslerne sitter spredt rundt i hele landet, og samarbeider via Skype. Det er en tverrfaglig gruppe med fagpersoner fra NVE, MET og Statens vegvesen i tillegg til tindevegledere.

Første steg: Vurdere nåsituasjonen

Et snøskredvarsel er en prognose der vi forsøker å forutsi hvordan snøforholdene blir i morgen. For å lage en god prognose er det først viktig å skaffe seg god oversikt over nåsituasjonen.

De viktigste kildene til informasjon for snøskredvarslerne er:

• Snøobservasjoner innsamlet av faste snøskredobservatører. Nettstedet regobs.no benyttes til å registrere, lagre og se på observasjonene fra observatørene.
• Data fra værstasjoner og fra snø- og værmodeller. Nettstedet xgeo.no benyttes til å visualisere og analysere data fra snø- og værmodeller, feltobservasjoner, vegmeldinger om stengte veger, webkamera, snø- og værstasjoner og terreng i et GIS-basert system.

Andre steg: Lage prognose/varsel

Når snøskredvarsleren har skaffet seg oversikt over nåsituasjonen / status for snødekket og været, kan hun eller han starte på jobben med å lage en prognose. Det vil si å forutsi hvordan det meldte været vil påvirke snødekket og skredfaren. Skredmeteorologen i gruppa spesiallager et værvarsel for fjellområdene i varslingsregionene slik at varslerne skal ha det beste utgangspunktet for å forutsi utviklingen.

Prognosen består av flere deler; et hovedbudskap, en tekstlig vurdering av snødekkets utvikling,1-3 skredproblemer og faregrad.

Vil du ha en nærmere forklaring på alle elementene i et snøskredvarsel, og hvilke definisjoner som ligger bak, kan du finne det her.

Snøskredobservatører

I alle områdene hvor det utarbeides daglige snøskredvarsler er det en til flere lokale og utdannede snøskredobservatører som sender inn viktig informasjon om snødekket. De bidrar med den aller viktigste informasjonen til varslingen.

NVE har, i samarbeid med SVV og MET, bygget opp et stort observatørnettverk som utgjør både betalte og frivillige observatører.

Betalte observatører har utdanning gjennom NVE og forplikter seg til å levere data flere ganger i uken, mens frivillige tilbys kursing mot at de leverer noe data i løpet av varslingsperioden. Dette for å oppnå en viss kontinuitet på informasjon på snødekket og dets stabilitet.

Samarbeid mellom flere etater

Statens vegvesen bidrar i tillegg til betydelig finansiering med værobservasjoner, trafikkdata og skredfarevurderinger, og også som observatører og skredvarslere. MET bidrar med værobservasjoner og værprognoser, og også som observatører og skredvarslere.

RegObs

For at formidlingen av data skal gå enklest mulig har NVE opprettet innrapporteringssystemet www.regobs.no; et system hvor observatørene på en lettvint måte kan laste inn sine observasjoner. Regobs foreligger også som en applikasjon for iphone og android. Dette for å gjøre innrapporteringen enda enklere. All data i Snøskredvarslingen er åpen og kan brukes av alle.

Du kan også bidra!

Det spesielle med den norske snøskredvarslingen er at alle som ferdes i vinterfjellet kan melde inn observasjoner på skredaktivitet; faretegn som drønn og sprekker i snøen, og enkle snø- og vær observasjoner som eksempelvis nysnømengde og vindtransport.

Ved å bidra med data får varslingsgruppen et enda bedre grunnlag for utarbeidelsen av varslene, og du får et varsel av høyere kvalitet.

www.regobs.no

NVE oppfordrer alpinanlegg til å samarbeide om å gi sine gjester bedre trygghet ved kjøring i anleggets nærområde. Dette kan gjøres ved at anleggene tilegner seg kunnskap og rutiner for å utarbeide dagsaktuell faregrad for anleggets nærområde samt å informere om hva faregrad og skredproblem betyr for ferdsel utenfor løypene.