Vedvarende svake lag
Vedvarende svake lag oppstår i snødekket i kaldt vær og kan utgjøre en trussel hele vintersesongen. Disse lagene er årsaken til mange skredulykker og bør behandles med stor respekt
Markus Landrø forklarer hva vedvarende svake lag er, hvordan de oppstår, og hvorfor de er så farlige i skredterreng.
Det finnes hovedsakelig to typer vedvarende svake lag; kantkornet snø og nedsnødd/begravd overflaterim.
Kantkorn
Denne snøtypen kalles også sukkersnø, begerkrystaller, begersnø eller kantkornet snø. Slike lag oppstår i snødekket i perioder med kalde temperaturer. Dersom det i tillegg er lite snø forsterkes prosessen.
Illustrasjonsfilm fra National Avalanche centre som viser hvordan kantkorn dannes i snøen.
Kantkorn dannes når det er kaldt og klart vær
Da er temperaturforskjellen mellom overflaten og bunnen av snødekket stor. Ved bakken er det nesten alltid omtrent 0°C på grunn av jordvarmen, og ved overflaten kan det være mange minusgrader.
All luft inneholder en viss mengde vanndamp, og kald luft inneholder mindre vanndamp enn varmere luft. Naturen prøver alltid å oppnå likevekt, derfor vil vanndamp bevege seg fra områder med mye vanndamp til områder med mindre vanndamp. Vanndampen vil bevege seg fra bunnen av snødekket hvor det er 0°C opp gjennom snødekket opp mot overflaten hvor det er mange minusgrader og mindre vanndamp.
På sin vei gjennom snødekket treffer vanndampen snøkrystaller, og en del av vannet fryser fast på dissesnøkrystallene slik at de vokser og danner kantete former. Når prosessen har foregått en stund begynner krystallene å bli begerformede med hulrom inni. Snøkrystallene, spesielt nært bakken hvor det er mest vanndamp, blir større og større, og stabiliteten i snødekket blir dårligere og dårligere.
- Dette fenomenet kan også oppstå under et tett skarelag hvor vanndampen ikke så lett slipper igjennom og vanndamp hoper seg opp.
- Jo større temperaturforskjellene mellom luft og bakke er og jo tynnere snødekket er, desto fortere går prosessen.
- Svake lag av kantkorn nede ved bakken kan føre til skred, selv i fjellsider som er mye kjørt på ski.
Når disse krystallene snør ned dannes det et svakt lag med mye luft i som gjerne lager drønnelyder når det kollapser. Drønnelyder er et tydelig faretegn men vær obs på at hvis laget ligger dypt eller noen allerede har kollapset laget(feks i et område hvor mange ferdes) vil du ikke få drønn. Mangel på drønn må derfor ikke tolkes som at det er trygt!
Skred som løsner i kantkorn kan bli svært store da det svake laget ofte ligger over et stort område. Forplantningsevnen til bruddet er ofte svært stor. Tynne svake lag kan være vel så farlige som tykke svake lag.
Overflaterim
Overflaterim dannes i likhet med kantkorn (den andre typen vedvarende svake lag) når været er kaldt og klart, og snøoverflatetemperaturen er veldig lav. Vanndampen i lufta fryser da fast på snøkrystallene på snøoverflaten og vokser til fjærlignenede flotte krystaller. Ofte vil du se mye rim nær åpne elver eller myrer hvor lufta er relativt fuktig.
Det er når overflaterimen begraves av nye lag med snø at denne typen svake lag dannes.
Når disse flotte, fjærlignende krystallene snør ned dannes det et svakt lag med mye luft som gjerne lager drønnelyder (whumpf!) når krystallene kollapser.
Krystallene er i tillegg svært glatte, og gjør at et skred får en perfekt glideflate.
En del ulykker skyldes svake lag av begravet overflaterim. Noen ganger er disse lagene så tynne at det er veldig vanskelig å oppdage de ved å grave et snøprofil og kikke på snølagene. Det er derfor viktig å ha fulgt med på dannelsen av rim i løpet av vinteren. Snøskredvarselet vil inneholde informasjon om observasjoner av rim.
Nordsider, spesielt utover våren, er mer ofte utsatt for rimlag enn de sørvendte fjellsidene fordi sola vil etterhvert smelte og ødelegge krystallene.
Vind kan også ødelegge rimkrystallene, men ikke etter at disse har snødd ned.