Slik lager vi isvarselet

Isforholdene i dag

• Iskart.no gir oss de ferskeste isobservasjonene, både isdekning og istykkelser. Vi ser også etter informasjon på skøytegrupper sine facebook-sider og skridsko.net.
• Vi overvåker bilder fra rundt 160 webkameraer som ser ut over elver og innsjøer. Disse gjennomgås ukentlig og gir en god indikasjon på forholdene nå, og endringer siden forrige isvarsel.
• Satelittbilder gir oss isdekning på svært mange vann. Mest brukt er Sentinel-2 fra ESA, men den ser ikke gjennom skyer. På store vann kan vi også ha nytte av Sentinel-1 som ser gjennom skyer, og tar bilder også i mørketiden. Men bildene er betydelig vanskeligere å tolke.

Isforholdene en uke frem i tid

• Vi kjører en ismodell daglig som beregner isforholdene på ett vann i hver høyde og størrelseskategori, i hvert av de 7 regionene, totalt 140 vann. Den beregner også isforholdene en uke frem i tid. Input til modellen er lufttemperatur og nedbør.

Isvarslene

Vi setter så sammen all informasjonen og bestemmer symbolet i istabellen som representerer issituasjonen i dag. Vi vurderer også om vi skal legge ved et farevarsel, som for eksempel "Smelting nedenfra", når det er noe unormalt ved issituasjonen.

Teksten skrives, og det flettes inn ferdselsråd ved behov. Ferdselsrådene er på mange måter den viktigste informasjonen, da den bygger opp iskompetansen til leseren.

Vi legger også inn tekst om hvordan vi forventer at isforholdene vil endre seg den neste uken.

Isvarselet kontrolleres av en kollega før det publiseres på Varsom. Samtidig overføres vår vurderingen av snø og isdekket i webkamerabildene, slik at alle kan se den ved å klikke på webkamerasymbolene i Iskart.no.