Om isvarslingen

Is endrer seg langsomt, så isvarslene sendes ut en gang i uken. Varslene er generelle, men inneholder spesifikke ferdselsråd ved spesielle isforhold. Husk at du er ansvarlig for egen ferdsel på is, og må gjøre egne og gode vurderinger.

Visjonen er et samfunn med aktivt friluftsliv uten isulykker. Vi tror at et lærerikt varsel øker aktsomheten og skaper interesse for å lære mer om ferdsel på is, slik at ulykker kan unngås. Hovedmålgruppene er innen friluftsliv og beredskap.

Isvarslingen bidrar med mer enn isvarsler

• Nettbasert opplæringsstoff:
  • Isskolen gir deg basiskunnskapen
  • Lær av andres feil på Isulykker
  • Se isobservasjoner, og send inn egne, på Iskart.no og Regobs.no
  • Les isvarslene med ferdselsråd
• Annen formidling:
  • Besvare spørsmål fra aviser, radio og TV
  • Sende pressemeldinger
  • Besvare andre forespørsler på epost og telefon

Kontaktinformasjon isvarslingen

Isvarslingen har ingen fast vakttjeneste, men svarer på henvendelser så langt vi kan. Ta helst kontakt med den ansvarlige for ukens isvarsel. Navnet finner du i isvarselet.

Slik bruker du isvarselet

Du finner både en landsoversikt og regionale varsler der Norge er delt i 7 regioner. Likevel oppdager man fort at det ikke er nok for å vurdere om ditt vann er mulig å gå på.

Litt på vei kommer man med istabellen i de regionale varslene. Det kompliserte med is er at den legger seg til svært ulike tider. Alle vet at det er kaldere i fjellet, og at isen legger seg tidligere der, men ikke så mange tenker på at dybden på vannet og vindforholdene er like viktige faktorer. Et dypt vann har store vannmengder som må avkjøles før isen kan legge seg. De islegges derfor senere enn grunne vann. Når hele vannmassen er blitt kald nok for islegging (4°C som er da vann er tyngst), så må overflaten nedkjøles til 0°C før det dannes is. Vind blander vannmassene slik at nedkjølingen av overflaten går langsommere. Siden store vann generelt er dypere enn små vann, og mer vindutsatte, så har vi valgt størrelse som en fellesnevner for dybde og vind. Store vann islegges altså normalt senere enn små vann.

I istabellen er det satt et symbol for hvor langt isleggingen har kommet, og eventuelle symboler for advarsler. Symbolene er samlet i en tabell med høyde over havet og størrelse på vann langs de to aksene. Din innsats består da av å finne høyden på vannet, og omtrentlig lengde. Sammenhengen mellom lengde og kategoriene "Svært små", "små", "mellomstore" og "store" kan du finne ved å peke med musa på størrelsesteksten i tabellen, eller på siden Om istabellen. 

Ser man symbolet "Farbar is" så er de aller fleste vann farbare. Ofte vil man se symbolet "islegging", som betyr at det ennå er mange vann som ikke har fått minst 10 cm med god is. Likevel kan ditt vann være farbart, så det trengs mer lokal informasjon. Vi har derfor tjenesten Iskart.no hvor du kan se isobservasjoner gjort av andre. Du kan også sende inn egne isobservasjoner slik at andre kan få glede av dem. Kanskje er det en isobservasjon på ditt vann? Eller på et vann som ligner og ligger i samme høyde? Den siste kilden din er å høre med loalkjente, eller andre du treffer ved vannet. De kan ha fersk informasjon og nyttige råd om steder du bør unngå. Les mer om dette på Isskolen - forberedelser.