Bekledning

Hvis man har et vindtett lag ytterst vil det forsinke inntrengingen av vann, og dermed også bidra til at man holder ut lenger. Vurder å bruke strammerne rundt håndledd og ankler (her kan også gamasjer forsinke vanninntrengning), og stram jakken rundt livet. Bruker man sekk vil magebelte også være med på å forsinke vanninntrengning.

Men våt må man regne med å bli uansett. Er man langt fra hus eller bil, så må man ha med tørt skift i en vanntett pose i sekken. Dette gir i tillegg oppdrift i sekken. Tøyet må kunne erstatte det du hadde på deg som er blitt vått. Et minimum må være tørre sokker og skosåler, truse, ulltrøye, ullgenser, regnjakke, bukse, votter og lue. Tre lag med brødposer kan tres utenpå sokkene før man tar på seg de våte skoene. Reservejakken bør være vanntett da sekken fortsatt er våt etter badet.

Husk at sekundene teller når man skal skifte. Tøyet i posen må derfor ligge stablet i den rekkefølgen man får bruk for det. Start alltid skiftingen øverst for å unngå at væte renner nedover og fukter det du allerede har skiftet. Om man var under med hodet (prøv for all del å unngå det i fallet!) må en tørr lue på med en gang. Deretter overkropp og til slutt nederst. En sitteplate er god å stå på når skoene må av.

Det er mye tid (og varmetap) å spare på at en av kameratene hjelper deg å plukke opp det tørre tøyet fra sekken din for deg. En annen kan knyte opp og igjen skoene dine mens du skifter andre ting. En hjelper kan gjerne knyte opp skoene mens du skifter på overkroppen, det kan hindre lissene i å fryse fast.

Har man gått gjennom isen og skiftet, så kan man fortsette turen dersom man har turkamerater som har tørt reservetøy. Hvis ikke er det mest fornuftig å snu og velge sikker vei tilbake.