Hydrologiske modeller
Flomvarslingen beregner forventet vannføring ved hjelp av hydrologiske modeller. En hydrologisk modell er et sett av matematiske likninger som beregner hvordan meteorologiske prosesser (regn, fordamping, frysing) og landjordas egenskaper påvirker vannets opptreden.
Flomvarslingen beregner forventet vannføring ved hjelp av hydrologiske modeller. En hydrologisk modell er et sett av matematiske likninger som beregner hvordan meteorologiske prosesser (regn, fordamping, frysing) og landjordas egenskaper påvirker vannets opptreden. For utvalgte nedbørfelt beregner modellen hvor mye vann som lagres i jorda (markvann/grunnvann), innsjøer og snø, og hvor mye vann som renner i elven. Flomvarslingen bruker bl.a. HBV-modellen, og DDD-modellen. Det finnes modeller for cirka 150 nedbørfelt i Norge. For å kalibrere modellene er det brukt tidsserier av vannføring for minimum 20-30 år.
Modellene brukes for å beregne kommende flom basert på hvordan den hydrologiske situasjonen er på forhånd (initialtilstanden), og værprognoser (temperatur og nedbør) levert av Meteorologisk institutt. Modellene kjøres automatisk flere ganger i døgnet. Et sett av modellene har en tidsoppløsning på et døgn, et annet sett har tidsoppløsning på tre timer. Modellene beregner vannføringen i m3/s for nærmeste ni dager. Resultatene er tilgjengelig på Xgeo.no.
Vannstandsprognoser for enkelte elvestrekninger og store innsjøer
For å beregne prognose for vannstand i enkelte elver og innsjøer brukes en annen type modell, en hydraulisk modell. Den krever informasjon om topografi, som tverrprofiler av elver og/eller en digital terrengmodell. I tillegg bruker den hydrauliske modellen vannføringen som er beregnet med den hydrologiske modellen for området.
Flomvarslingen har pr i dag slike hydrauliske modeller for vannstandsprognosering for to vassdrag:
- Nedre deler av Glomma, inkludert Mjøsa og Øyeren
- Drammensvassdraget med de fire store sjøene Krøderen, Sperillen, Randsfjorden og Tyrifjorden, samt nedre deler av Drammenselva ned til utløpet i sjøen.
Observasjon av vannføring i sanntid
Flomvarslingen har tilgang til vannføring- og vannstandsdata i sann tid fra cirka 500 målestasjoner. Disse sanntidsdataene brukes for å overvåke den hydrologiske situasjonen i elver over hele landet. De er et viktig utgangspunkt for å vurdere flomfare, og vesentlig for å følge med utviklingen av vannføringen.
For omtrent alle målestasjonene er det beregnet flomstatistikk basert på tidsserier med observerte data. Flomstatistikken oppdateres jevnlig. De lengste tidsseriene er mer enn 100 år, de korteste bare 5-10 år. Flomstatistikken er ikke statisk, men kan endres når nye data kommer til.
Sanntidsvannføring for de cirka 150 nedbørfeltene som har modellberegninger, brukes også for å justere modellens vannføringsberegning.
Observasjon av snøforhold
Kunnskap om vanninnholdet i snøen (snøens vannekvivalent) er nødvendig informasjon for varsling av snøsmelteflom. Ved hjelp av satellittbilder kan NVE estimere snødekket areal og snøtilstanden (fuktighet) i Norge. Denne informasjonen brukes for en kvalitativ vurdering av hvor mye modellene underestimerer eller overestimerer snømengdene.